Jeg liker når livet smiler. Og det skjer oftere og oftere.
Jeg tar meg selv i å smile mer også.
Lettere, mer uanstrengt. Og det er verdens deiligste følelse.
Substanser i livet som før formet min hverdag er ikke lenger førsteprioritert, tanken på skole og utdanning ikke lengre så langt vekke, så meningsløst.
Jeg har en drøm til tross for at du kanskje ikke vet det. Og den går ut på mer enn å drikke Cava.
Men skål uanz da, giddsje bli for seriøs.