Fake a smile

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, dette har vært den by far mest begivenhetsrike helgen på lenge! Er helt sjokkert over at folk FRAMDELES oppfører seg som et par prepubertale drittunger som framdeles ikke skjønner at sladder og baksnakking alltid smeller tilbake og at sannheten kommer fram til slutt. Jeg har gitt de fleste den sjansen å si det til trynet mitt når jeg har konfrontert dem men alt som kommer fram er unnskyldninger. Så nå står jeg her uten sted å bo, et par venner ferre (selvom de kanskje ikke vet det enna) husleien mangler fra kontoen min og det er ikke så mye jeg kan gjøre med det uten å risikere flere lemmer enn jeg allerede har gjort. Heldigvis har Ida og Maria reddet dagen med mat, drikke, selskap og sted å sove. Var utrolig deilig å bare få ut litt av den aggresjonen og følesen av skuffelse og backstabbing jeg har føler nå. Men det positive er vel at jeg har lært hvem jeg kan stole på, og hvem som er tvers igjennom falsk. Lover at neste gang jeg skriver, skal det være hakket mindre emosjonelt, og hakket mer positivt.
FML